Bokmålsordboka
bløtlegge, bløytlegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bløtlegge | bløtlegger | bløtla | har bløtlagt | bløtlegg! |
| å bløytlegge | bløytlegger | bløytla | har bløytlagt | bløytlegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bløtlagt + substantiv | bløtlagt + substantiv | den/det bløtlagte + substantiv | bløtlagte + substantiv | bløtleggende |
| bløytlagt + substantiv | bløytlagt + substantiv | den/det bløytlagte + substantiv | bløytlagte + substantiv | bløytleggende |
Betydning og bruk
legge i bløt
Eksempel
- bønnene bør du bløtgjøre på forhånd